Engelsk ordbok
Tips: I de fleste nettlesere kan man slå opp et hvilket som helst ord utelukkende ved å dobbeltklikke på det.
Engelsk substantiv: handcuff | |||
| 1. | handcuff (om gjenstand) shackle that consists of a metal loop that can be locked around the wrist; usually used in pairs | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cuff, handlock, manacle | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | bond, hamper, shackle, trammel | ||
Engelsk verb: handcuff | |||
| 1. | handcuff (om relasjon) confine or restrain with or as if with manacles or handcuffs | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | The police handcuffed the suspect at the scene of the crime. | ||
| Eksempler på anvendelse | They want to handcuff the prisoners | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | cuff, manacle | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | fetter, shackle | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk