Engelsk substantiv: forfeiture | 
| 1.  | forfeiture (om forhold) something that is lost or surrendered as a penalty | 
  | 
  | Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | loss | 
  | 
| 2.  | forfeiture (om forhold) a penalty for a fault or mistake that involves losing or giving up something | 
  | 
  | Eksempler med tilsvarende betydning | The contract specified forfeits if the work was not completed on time.
  | 
  | 
  | Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | penalty | 
  | 
| 3.  | forfeiture (om handling) the act of losing or surrendering something as a penalty for a mistake or fault or failure to perform etc. | 
  | 
  | Ord med samme betydning (synonymer) | forfeit, sacrifice | 
  | 
  | Mindre spesifikke uttrykk | act, deed, human action, human activity | 
  |