Engelsk substantiv: repatriate | |||
| 1. | repatriate (om person) a person who has returned to the country of origin or whose citizenship has been restored | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | citizen | ||
Engelsk verb: repatriate | |||
| 1. | repatriate (om adferd) send someone back to his homeland against his will, as of refugees | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | deliver, deport, extradite | ||
| 2. | repatriate (om adferd) admit back into the country | ||
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | admit, allow in, intromit, let in | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | exile, expatriate, deport | ||