Engelsk substantiv: waggon |
1. | waggon (om gjenstand) any of various kinds of wheeled vehicles drawn by an animal or a tractor |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | wagon |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | wheeled vehicle |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bandwagon, cart, chuck wagon, Conestoga, Conestoga wagon, covered wagon, ice wagon, ice-wagon, lorry, milk wagon, milkwagon, prairie schooner, prairie wagon, tram, tramcar, wain, water waggon, water wagon |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | axletree, wagon wheel |
|
2. | waggon (om gjenstand) a car that has a long body and rear door with space behind rear seat |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | beach waggon, beach wagon, estate car, station waggon, station wagon, wagon |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | auto, automobile, car, machine, motorcar |
|
| Mere spesifikke uttrykk | shooting brake |
|
| Omfatter disse spesifikke uttrykk | tailboard, tailgate |
|