Engelsk substantiv: caller-up | |||
| 1. | caller-up (om person) the person initiating a telephone call | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | There were so many callers that he finally disconnected the telephone. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | caller, phoner, telephoner | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | speaker, talker, utterer, verbaliser, verbalizer | ||