| Engelsk substantiv: rider | 
| 1. | rider (om person) a traveler who actively rides an animal (as a horse or camel) | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | equestrian, hang glider, horseback rider, horseman, pedaler, pedaller | 
| 
 | 
| 2. | rider (om kommunikasjon) a clause that is appended to a legislative bill | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | article, clause | 
| 
 | 
 | Omfatter disse overordnede uttrykkene | bill, legislative act, measure, statute | 
| 
 | 
| 3. | rider (om person) a traveler who actively rides a vehicle (as a bicycle or motorcycle) | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller | 
| 
 | 
| 4. | rider (om person) a traveler riding in a vehicle (a boat or bus or car or plane or train etc) who is not operating it | 
| 
 | 
 | Ord med samme betydning (synonymer) | passenger | 
| 
 | 
 | Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller | 
| 
 | 
 | Mere spesifikke uttrykk | commuter, fare, hitchhiker, stowaway, straphanger | 
| 
 | 
 | Overordnet kategori | aeroplane, airplane, auto, autobus, automobile, boat, bus, car, charabanc, coach, double-decker, jitney, machine, motorbus, motorcar, motorcoach, omnibus, passenger vehicle, plane, railroad train, train | 
| 
 |