Engelsk adjektiv: incontrovertible | |||
| 1. | incontrovertible impossible to deny or disprove | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Incontrovertible proof of the defendant's innocence. Proof positive. An irrefutable argument. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | irrefutable, positive | ||
| Uttrykk med lignende betydning | undeniable | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | deniable | ||
| 2. | incontrovertible necessarily or demonstrably true | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Demonstrable truths. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | demonstrable | ||
| Uttrykk med lignende betydning | incontestable, incontestible | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | contestable | ||