Engelsk substantiv: infidelity | |||
| 1. | infidelity (om egenskap) the quality of being unfaithful | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | unfaithfulness | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | quality | ||
| Mere spesifikke uttrykk | disloyalty, faithlessness, falseness, fickleness, inconstancy | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | faithfulness, fidelity | ||