Engelsk substantiv: convict | |||
1. | convict (om person) a person serving a sentence in a jail or prison | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | con, inmate, yard bird, yardbird | ||
Mindre spesifikke uttrykk | captive, prisoner | ||
Mere spesifikke uttrykk | lifer, trusty | ||
2. | convict (om person) a person who has been convicted of a criminal offense | ||
Mindre spesifikke uttrykk | offender, wrongdoer | ||
Mere spesifikke uttrykk | first offender, sex offender | ||
Engelsk verb: convict | |||
1. | convict (om kommunikasjon) find or declare guilty | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The man was convicted of fraud and sentenced. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s somebody. Somebody ----s somebody of something | ||
Mindre spesifikke uttrykk | judge, label, pronounce | ||
Mere spesifikke uttrykk | reconvict | ||
Kan forårsake | evaluate, judge, pass judgment | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | acquit, assoil, exculpate, exonerate, discharge, clear | ||