| Engelsk adjektiv: dissident | |||
| 1. | dissident characterized by departure from accepted beliefs or standards | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | heretical, heterodox | ||
| Uttrykk med lignende betydning | unorthodox | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | orthodox | ||
| 2. | dissident disagreeing, especially with a majority | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | dissentient, dissenting | ||
| Uttrykk med lignende betydning | negative | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | affirmative, affirmatory | ||
| Engelsk substantiv: dissident | |||
| 1. | dissident (om person) a person who dissents from some established policy | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | contestant, dissenter, objector, protester | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||
| Mere spesifikke uttrykk | CO, conscientious objector, NIMBY, nonconformist, political dissident, recusant | ||