Engelsk substantiv: topcoat | |||
| 1. | topcoat (om gjenstand) a heavy coat worn over clothes in winter | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | greatcoat, overcoat | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | coat | ||
| Mere spesifikke uttrykk | capote, chesterfield, hooded coat, surtout, ulster | ||