Engelsk substantiv: indirect evidence | |||
| 1. | indirect evidence (om kommunikasjon) evidence providing only a basis for inference about the fact in dispute | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | circumstantial evidence | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | evidence | ||
| Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | direct evidence | ||