Engelsk substantiv: ankle | |||
1. | ankle (i anatomi) a gliding joint between the distal ends of the tibia and fibula and the proximal end of the talus | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | ankle joint, articulatio talocruralis, mortise joint | ||
Mindre spesifikke uttrykk | articulatio plana, gliding joint | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | anklebone, astragal, astragalus, talus | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | leg | ||