Engelsk substantiv: castaway | |||
| 1. | castaway (om person) a person who is rejected (from society or home) | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | Ishmael, outcast, pariah | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | unfortunate, unfortunate person | ||
| Mere spesifikke uttrykk | Harijan, heretic, leper, misbeliever, religious outcast, untouchable | ||
| 2. | castaway (om person) a shipwrecked person | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | shipwreck survivor | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | abandoned person | ||