Engelsk substantiv: surety |
1. | surety (om egenskap) something clearly established |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | certainty, foregone conclusion, sure thing |
|
2. | surety (om forhold) property that your creditor can claim in case you default on your obligation |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Bankers are reluctant to lend without good security.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | security |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | transferred possession, transferred property |
|
| Mere spesifikke uttrykk | deposit, earnest, recognisance, recognizance, stock warrant, stock-purchase warrant, warrant |
|
3. | surety (om person) a prisoner who is held by one party to insure that another party will meet specified terms |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | hostage |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | captive, prisoner |
|
4. | surety (om person) one who provides a warrant or guarantee to another |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | guarantor, warranter, warrantor |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | patron, sponsor, supporter |
|
5. | surety (om kommunikasjon) a guarantee that an obligation will be met |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | security |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | guarantee, warrant, warrantee, warranty |
|