Engelsk verb: individuate | |||
| 1. | individuate (om tilstand) give individual character to | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s somebody. Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | characterise, characterize | ||
| 2. | individuate (om endring) give individual shape or form to | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Language that individuates his memories. | ||
| Anvendelsesmønster | Something ----s something | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | form, shape | ||