Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk adjektiv: disobedient | |||
| 1. | disobedient not obeying or complying with commands of those in authority | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Disobedient children. | ||
| Uttrykk med lignende betydning | contrary, fractious, froward, headstrong, obstinate, perverse, recalcitrant, recusant, refractory, self-willed, wayward, wilful, willful | ||
| Se også | bad, defiant, difficult, incorrigible, intractable, noncompliant, obstinate, stubborn, unmanageable, unregenerate | ||
| Kjennetegner disse uttrykkene | obedience | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | obedient | ||
| 2. | disobedient unwilling to submit to authority | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | Unruly teenagers. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | unruly | ||
| Uttrykk med lignende betydning | insubordinate | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | subordinate | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2025 onlineordbog.dk