Engelsk ordbok
Tips: Spørsmålstegn (?) kan anvendes som jokertegn (wild card). Spørsmålstegnet erstatter et tegn.
Engelsk substantiv: stipulation | |||
| 1. | stipulation (om kommunikasjon) (law) an agreement or concession made by parties in a judicial proceeding (or by their attorneys) relating to the business before the court; must be in writing unless they are part of the court record | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | A stipulation of fact was made in order to avoid delay. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | judicial admission | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | concession | ||
| Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
| 2. | stipulation (om kommunikasjon) an assumption on which rests the validity or effect of something else | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | condition, precondition | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | assumption, premise, premiss | ||
| Mere spesifikke uttrykk | boundary condition, provision, proviso | ||
| 3. | stipulation (om handling) a restriction that is insisted upon as a condition for an agreement | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | specification | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | confinement, restriction | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk