Engelsk substantiv: loner | |||
1. | loner (om person) a person who avoids the company or assistance of others | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | lone hand, lone wolf | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individualist | ||
Mere spesifikke uttrykk | hermit, recluse, solitary, solitudinarian, troglodyte | ||