Engelsk adjektiv: discombobulated | |||
1. | discombobulated having self-possession upset; thrown into confusion | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The hecklers pelted the discombobulated speaker with anything that came to hand. Looked at each other dumbly, quite disconcerted. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disconcerted | ||
Uttrykk med lignende betydning | discomposed | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | composed | ||