Engelsk substantiv: hypertension | |||
1. | hypertension (om tilstand) a common disorder in which blood pressure remains abnormally high (a reading of 140/90 mm Hg or greater) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | high blood pressure | ||
Mindre spesifikke uttrykk | cardiovascular disease | ||
Mere spesifikke uttrykk | essential hypertension, hyperpiesia, hyperpiesis, malignant hypertension, secondary hypertension, white-coat hypertension | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | hypotension | ||