Engelsk substantiv: titanium | |||
1. | titanium (om masse eller substans) a light strong grey lustrous corrosion-resistant metallic element used in strong lightweight alloys (as for airplane parts); the main sources are rutile and ilmenite | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | atomic number 22, Ti | ||
Mindre spesifikke uttrykk | metal, metallic element | ||
Vedrørende disse overordnede uttrykkene | ilmenite, rutile | ||
Overordnet kategori | aeroplane, airplane, plane | ||