Engelsk substantiv: titanium | |||
| 1. | titanium (om masse eller substans) a light strong grey lustrous corrosion-resistant metallic element used in strong lightweight alloys (as for airplane parts); the main sources are rutile and ilmenite | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | atomic number 22, Ti | ||
| Mindre spesifikke uttrykk | metal, metallic element | ||
| Vedrørende disse overordnede uttrykkene | ilmenite, rutile | ||
| Overordnet kategori | aeroplane, airplane, plane | ||