Engelsk substantiv: sentience |
1. | sentience (om erkjendelse) state of elementary or undifferentiated consciousness |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | The crash intruded on his awareness.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | awareness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | consciousness |
|
2. | sentience (om erkjendelse) the faculty through which the external world is apprehended |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | In the dark he had to depend on touch and on his senses of smell and hearing.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | sensation, sense, sensory faculty, sentiency |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | faculty, mental faculty, module |
|
| Mere spesifikke uttrykk | modality, sense modality, sensibility, sensitiveness, sensitivity, sensory system |
|
3. | sentience (om egenskap) the readiness to perceive sensations; elementary or undifferentiated consciousness |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | Gave sentience to slugs and newts.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | aliveness, animateness, liveness |
|
| Kjennetegner disse uttrykkene | animate, insensate, insentient, sentient |
|
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | insentience |
|