Engelsk substantiv: refutation | |||
1. | refutation (om kommunikasjon) the speech act of answering an attack on your assertions | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | His refutation of the charges was short and persuasive. In defense he said the other man started it. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | defence, defense | ||
Mindre spesifikke uttrykk | answer | ||
Mere spesifikke uttrykk | confutation, rebuttal | ||
2. | refutation (om erkjendelse) any evidence that helps to establish the falsity of something | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disproof, falsification | ||
Mindre spesifikke uttrykk | evidence, grounds | ||
Mere spesifikke uttrykk | confutation, counterexample, reductio, reductio ad absurdum | ||
3. | refutation (om handling) the act of determining that something is false | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | disproof, falsification, falsifying, refutal | ||
Mindre spesifikke uttrykk | determination, finding | ||