Engelsk substantiv: defiance | |||
1. | defiance (om egenskap) intentionally contemptuous behavior or attitude | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | rebelliousness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | intractability, intractableness | ||
Mere spesifikke uttrykk | insubordination, obstreperousness | ||
2. | defiance (om kommunikasjon) a hostile challenge | ||
Mindre spesifikke uttrykk | challenge | ||
3. | defiance (om handling) a defiant act | ||
Mindre spesifikke uttrykk | resistance | ||