Engelsk substantiv: hunter |
1. | hunter (om person) someone who hunts game |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | huntsman |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | skilled worker, skilled workman, trained worker |
|
| Mere spesifikke uttrykk | bounty hunter, courser, deer hunter, duck hunter, falconer, fowler, hawker, huntress, lion-hunter, pothunter, snarer, stalker, tracker, trapper |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Nimrod |
|
2. | hunter (om person) a person who searches for something |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | A treasure hunter.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quester, searcher, seeker |
|
| Mere spesifikke uttrykk | forager |
|
3. | Hunter (om ting) a constellation on the equator to the east of Taurus; contains Betelgeuse and Rigel |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | Orion |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | diffuse nebula, gaseous nebula |
|
| Eksempler på mindre spesifikke uttrykk | constellation |
|
| Tilhører disse spesifikke uttrykkene | Alpha Orionis, Betelgeuse |
|
4. | hunter (om gjenstand) a watch with a hinged metal lid to protect the crystal |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | hunting watch |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ticker, watch |
|