Engelsk substantiv: conceitedness | |||
1. | conceitedness (om egenskap) the trait of being unduly vain and conceited; false pride | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | conceit, vanity | ||
Mindre spesifikke uttrykk | trait | ||
Mere spesifikke uttrykk | boastfulness, egotism, narcism, narcissism, posturing, self-importance, self-love, swelled head, vainglory | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | humility, humbleness | ||