Engelsk adjektiv: person-to-person | |||
1. | person-to-person involving direct communication or contact between persons or parties | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A person-to-person interview. Person-to-person telephone calls. | ||
Uttrykk med lignende betydning | personal | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | impersonal | ||
Engelsk adverb: person-to-person | |||
1. | person-to-person (of two persons) in direct encounter | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Preferred to settle the matter one-on-one. Interviewed her person-to-person. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | one-on-one | ||