Engelsk adjektiv: squint | |||
1. | squint (used especially of glances) directed to one side with or as if with doubt or suspicion or envy | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Her eyes with their misted askance look. Sidelong glances. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | askance, askant, asquint, sidelong, squint-eyed, squinty | ||
Uttrykk med lignende betydning | indirect | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | direct | ||
Engelsk substantiv: squint | |||
1. | squint (om tilstand) abnormal alignment of one or both eyes | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | strabismus | ||
Mindre spesifikke uttrykk | abnormalcy, abnormality | ||
Mere spesifikke uttrykk | convergent strabismus, cross-eye, crossed eye, divergent strabismus, esotropia, exotropia, walleye | ||
2. | squint (om handling) the act of squinting; looking with the eyes partly closed | ||
Mindre spesifikke uttrykk | look, looking, looking at | ||
Engelsk verb: squint | |||
1. | squint (i anatomi) cross one's eyes as if in strabismus | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The children squinted so as to scare each other. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | squinch | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | grimace, make a face, pull a face | ||
2. | squint (om oppfatninger) be cross-eyed; have a squint or strabismus | ||
Eksempler på anvendelse | They squint up the hill | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | look | ||
3. | squint (i anatomi) partly close one's eyes, as when hit by direct blinding light | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The driver squinted as the sun hit his windshield. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | look | ||