Engelsk substantiv: deserter |
1. | deserter (om person) a disloyal person who betrays or deserts his cause or religion or political party or friend etc. |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | apostate, ratter, recreant, renegade, turncoat |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | quitter |
|
2. | deserter (om person) a person who abandons their duty (as on a military post) |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | defector |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | offender, wrongdoer |
|
| Mere spesifikke uttrykk | deviationist, draft dodger, draft evader, renegade, walk-in |
|
| Overordnet kategori | armed forces, armed services, military, military machine, war machine |
|