Engelsk substantiv: pursuer | |||
1. | pursuer (om person) a person who is pursuing and trying to overtake or capture | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Always before he had been able to outwit his pursuers. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | chaser | ||
Mindre spesifikke uttrykk | follower | ||
Mere spesifikke uttrykk | bounty hunter | ||
2. | pursuer (om person) a person who pursues some plan or goal | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A pursuer of truth. | ||
Mindre spesifikke uttrykk | individual, mortal, person, somebody, someone, soul | ||