Engelsk substantiv: housebreaker | |||
1. | housebreaker (om person) a burglar who unlawfully breaks into and enters another person's house | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | cat burglar | ||
Mindre spesifikke uttrykk | burglar | ||
2. | housebreaker (om person) a wrecker of houses | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | In England a housewrecker is called a housebreaker. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | housewrecker | ||
Mindre spesifikke uttrykk | wrecker | ||