Engelsk substantiv: incarceration | |||
1. | incarceration (om tilstand) the state of being imprisoned | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He was held in captivity until he died. The imprisonment of captured soldiers. His ignominious incarceration in the local jail. He practiced the immurement of his enemies in the castle dungeon. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | captivity, immurement, imprisonment | ||
Mindre spesifikke uttrykk | confinement | ||
Mere spesifikke uttrykk | durance, internment, life imprisonment | ||