Engelsk adjektiv: impertinent | |||
1. | impertinent characterized by a lightly pert and exuberant quality | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | A certain irreverent gaiety and ease of manner. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | irreverent, pert, saucy | ||
Uttrykk med lignende betydning | spirited | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | spiritless | ||
2. | impertinent not pertinent to the matter under consideration | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | An issue extraneous to the debate. The price was immaterial. Mentioned several impertinent facts before finally coming to the point. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | extraneous, immaterial, orthogonal | ||
Uttrykk med lignende betydning | irrelevant | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | relevant | ||
3. | impertinent improperly forward or bold | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Don't be fresh with me. Impertinent of a child to lecture a grownup. An impudent boy given to insulting strangers. Don't get wise with me!. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | fresh, impudent, overbold, sassy, saucy, smart, wise | ||
Uttrykk med lignende betydning | forward | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | backward | ||