Engelsk substantiv: inciter | |||
1. | inciter (om person) someone who deliberately foments trouble | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | She was the instigator of their quarrel. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | firebrand, instigant, instigator, provoker | ||
Mindre spesifikke uttrykk | bad hat, mischief-maker, trouble maker, troublemaker, troubler | ||
Mere spesifikke uttrykk | ringleader | ||