Engelsk substantiv: presumption |
1. | presumption (om erkjendelse) an assumption that is taken for granted |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | given, precondition |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | assumption, supposal, supposition |
|
2. | presumption (om erkjendelse) (law) an inference of the truth of a fact from other facts proved or admitted or judicially noticed |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | illation, inference |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|
3. | presumption (om egenskap) audacious (even arrogant) behavior that you have no right to |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He despised them for their presumptuousness.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | assumption, effrontery, presumptuousness |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | audaciousness, audacity |
|
| Mere spesifikke uttrykk | uppishness, uppityness |
|
4. | presumption (om handling) a kind of discourtesy in the form of an act of presuming |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His presumption was intolerable.
|
|
| Mindre spesifikke uttrykk | discourtesy, offence, offense, offensive activity |
|