Engelsk substantiv: yawn | |||
1. | yawn (om handling) an involuntary intake of breath through a wide open mouth; usually triggered by fatigue or boredom | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He could not suppress a yawn. The yawning in the audience told him it was time to stop. He apologized for his oscitancy. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | oscitance, oscitancy, yawning | ||
Mindre spesifikke uttrykk | inborn reflex, innate reflex, instinctive reflex, physiological reaction, reflex, reflex action, reflex response, unconditioned reflex | ||
Mere spesifikke uttrykk | pandiculation | ||
Engelsk verb: yawn | |||
1. | yawn (i anatomi) utter a yawn, as from lack of oxygen or when one is tired | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The child yawned during the long performance. | ||
Anvendelsesmønster | Somebody ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | breathe, respire, suspire, take a breath | ||
2. | yawn (om tilstand) be wide open | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The deep gaping canyon. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | gape, yaw | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s | ||
Mindre spesifikke uttrykk | be | ||