Engelsk verb: ensue | |||
1. | ensue (om tilstand) issue or terminate (in a specified way, state, etc.); end | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Result in tragedy. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | result | ||
Anvendelsesmønster | Something ----s. It ----s that CLAUSE | ||
Mindre spesifikke uttrykk | prove, turn out, turn up | ||
Mere spesifikke uttrykk | be due, come, come after, fall out, flow from, follow, follow | ||