Engelsk substantiv: din |
1. | din (om begivenhet) a loud harsh or strident noise |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | blare, blaring, cacophony, clamor |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | noise |
|
2. | din (om handling) the act of making a noisy disturbance |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | commotion, ruckus, ruction, rumpus, tumult |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | disturbance |
|
| Mere spesifikke uttrykk | ado, bustle, flurry, fuss, hustle, stir |
|
Engelsk verb: din |
1. | din (om oppfatninger) make a resonant sound, like artillery |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | His deep voice boomed through the hall.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | boom |
|
| Anvendelsesmønster | Something ----s |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | go, sound |
|
2. | din (om erkjendelse) instill (into a person) by constant repetition |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | He dinned the lessons into his students.
|
|
| Anvendelsesmønster | Somebody ----s something |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | inculcate, infuse, instill |
|