Engelsk substantiv: perfective tense | |||
1. | perfective tense a tense of verbs used in describing action that has been completed (sometimes regarded as perfective aspect) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | perfect, perfect tense, perfective | ||
Mindre spesifikke uttrykk | tense | ||
Mere spesifikke uttrykk | future perfect, future perfect tense, past perfect, past perfect tense, pluperfect, pluperfect tense, present perfect, present perfect tense | ||