Engelsk ordbok
Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.
Engelsk adjektiv: vindictive | |||
| 1. | vindictive disposed to seek revenge or intended for revenge | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | More vindictive than jealous love. Punishments...essentially vindictive in their nature. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | revengeful, vengeful | ||
| Uttrykk med lignende betydning | unforgiving | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | forgiving | ||
| 2. | vindictive showing malicious ill will and a desire to hurt; motivated by spite | ||
| Eksempler med tilsvarende betydning | A despiteful fiend. A truly spiteful child. A vindictive man will look for occasions for resentment. | ||
| Ord med samme betydning (synonymer) | despiteful, spiteful | ||
| Uttrykk med lignende betydning | malicious | ||
| Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | unmalicious | ||
Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2024 onlineordbog.dk