Engelsk substantiv: responsibility | |||
1. | responsibility (om handling) the social force that binds you to the courses of action demanded by that force | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | We must instill a sense of duty in our children. Every right implies a responsibility; every opportunity, an obligation; every possession, a duty. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | duty, obligation | ||
Mindre spesifikke uttrykk | social control | ||
Mere spesifikke uttrykk | burden of proof, civic duty, civic responsibility, demand, filial duty, guardianship, imperative, incumbency, job, keeping, legal duty, line of duty, moral obligation, noblesse oblige, prerequisite, requirement, requirement, safekeeping, white man's burden | ||
2. | responsibility (om tilstand) the proper sphere or extent of your activities | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | It was his province to take care of himself. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | province | ||
Mindre spesifikke uttrykk | area, arena, domain, field, orbit, sphere | ||
Mere spesifikke uttrykk | ecclesiastical province | ||
3. | responsibility (om egenskap) a form of trustworthiness; the trait of being answerable to someone for something or being responsible for one's conduct | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | He holds a position of great responsibility. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | responsibleness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | trustiness, trustworthiness | ||
Mere spesifikke uttrykk | accountability, answerability, answerableness, dependability, dependableness, fault, reliability, reliableness | ||
Omfatter disse overordnede uttrykkene | character, fiber, fibre | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | irresponsible, responsible | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | irresponsibility, irresponsibleness | ||