Engelsk substantiv: circumstantial evidence | |||
1. | circumstantial evidence (om kommunikasjon) evidence providing only a basis for inference about the fact in dispute | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | indirect evidence | ||
Mindre spesifikke uttrykk | evidence | ||
Overordnet kategori | jurisprudence, law | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | direct evidence | ||