Engelsk adjektiv: finite | |||
1. | finite bounded or limited in magnitude or spatial or temporal extent | ||
Uttrykk med lignende betydning | bounded, delimited, exhaustible, impermanent, limited | ||
Se også | mortal | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | infinite | ||
2. | finite of verbs; relating to forms of the verb that are limited in time by a tense and (usually) show agreement with number and person | ||
Uttrykk med lignende betydning | tensed | ||
Overordnet kategori | grammar | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | non-finite, infinite | ||