Engelsk substantiv: respite |
1. | respite (om tilstand) a (temporary) relief from harm or discomfort |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | reprieve |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | ease, relief |
|
2. | respite (om handling) a pause from doing something (as work) |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | We took a 10-minute break. He took time out to recuperate.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | break, recess, time out |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | pause |
|
| Mere spesifikke uttrykk | spring break |
|
3. | respite (om begivenhet) an interruption in the intensity or amount of something |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | abatement, hiatus, reprieve, suspension |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | break, interruption |
|
| Mere spesifikke uttrykk | defervescence, remission, remittal, subsidence |
|
4. | respite (om tid) a pause for relaxation |
|
| Eksempler med tilsvarende betydning | People actually accomplish more when they take time for short rests.
|
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | relief, rest, rest period |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | break, intermission, interruption, pause, suspension |
|
| Mere spesifikke uttrykk | breath, breather, breathing place, breathing space, breathing spell, breathing time |
|
5. | respite (om handling) the act of reprieving; postponing or remitting punishment |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | reprieve |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | clemency, mercifulness, mercy |
|
| Overordnet kategori | jurisprudence, law |
|