Engelsk ordbok



Tips: Klikk på 'Bokmerke' for å tilføye den aktuelle siden til dine bokmerker i nettleseren.

Engelsk substantiv: pinnacle

1. pinnacle (om gjenstand) (architecture) a slender upright spire at the top of a buttress of tower


Mindre spesifikke uttrykkspire, steeple


Overordnet kategoriarchitecture

2. pinnacle (om tilstand) the highest level or degree attainable; the highest stage of development


Eksempler med tilsvarende betydningHis landscapes were deemed the acme of beauty.
The artist's gifts are at their acme.
At the height of her career.
The peak of perfection.
Summer was at its peak.
...catapulted Einstein to the pinnacle of fame.
The summit of his ambition.
So many highest superlatives achieved by man.
At the top of his profession.


Ord med samme betydning (synonymer)acme, elevation, height, meridian, peak, summit, superlative, tiptop, top


Mindre spesifikke uttrykkdegree, level, point, stage

3. pinnacle (om sted) a lofty peak


Mindre spesifikke uttrykkcrest, crown, peak, summit, tip, top


Engelsk verb: pinnacle

1. pinnacle (om tilstand) surmount with a pinnacle


Eksempler med tilsvarende betydningPinnacle a pediment.


AnvendelsesmønsterSomething ----s something


Mindre spesifikke uttrykksurmount

2. pinnacle (om bevegelse) raise on or as if on a pinnacle


Eksempler med tilsvarende betydningHe did not want to be pinnacled.


AnvendelsesmønsterSomebody ----s something


Mindre spesifikke uttrykkbring up, elevate, get up, lift, raise









Basert på WordNet 3.0 copyright © Princeton University.
Teknikk og design: Orcapia v/ Per Bang. Norsk utgave: .
2018 onlineordbog.dk