Engelsk substantiv: effectiveness | |||
1. | effectiveness (om egenskap) power to be effective; the quality of being able to bring about an effect | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | effectivity, effectuality, effectualness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | power, powerfulness | ||
Mere spesifikke uttrykk | efficaciousness, efficacy, incisiveness, trenchancy | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | effective, effectual, efficacious, ineffective, ineffectual, uneffective | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | ineffectiveness, ineffectuality, ineffectualness | ||
2. | effectiveness (om egenskap) capacity to produce strong physiological or chemical effects | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | The toxin's potency. The strength of the drinks. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | potency, strength | ||
Mindre spesifikke uttrykk | power, powerfulness | ||
Kjennetegner disse uttrykkene | impotent, potent, stiff, strong | ||