Engelsk substantiv: outlander | |||
1. | outlander (om person) a person who comes from a foreign country; someone who does not owe allegiance to your country | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | alien, foreigner, noncitizen | ||
Mindre spesifikke uttrykk | traveler, traveller | ||
Mere spesifikke uttrykk | au pair, deportee, exile, gringo, import, importee, metic | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | citizen | ||