Engelsk substantiv: youth | |||
1. | youth (om person) a young person (especially a young man or boy) | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | spring chicken, young person, younker | ||
Mindre spesifikke uttrykk | juvenile, juvenile person | ||
Mere spesifikke uttrykk | blade, hobbledehoy, pup, pupil, puppy, school-age child, schoolchild, slip | ||
2. | youth (om gruppe) young people collectively | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | Rock music appeals to the young. Youth everywhere rises in revolt. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | young | ||
Mindre spesifikke uttrykk | age bracket, age group, cohort | ||
Uttrykk med motsatt betydning (antonymer) | aged, elderly | ||
3. | youth (om tid) the time of life between childhood and maturity | ||
Mindre spesifikke uttrykk | time of life | ||
Omfatter disse spesifikke uttrykk | adolescence, bloom, bloom of youth, salad days | ||
4. | youth (om tilstand) early maturity; the state of being young or immature or inexperienced | ||
Mindre spesifikke uttrykk | matureness, maturity | ||
5. | youth (om tid) an early period of development | ||
Eksempler med tilsvarende betydning | During the youth of the project. | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | early days | ||
Mindre spesifikke uttrykk | period, period of time, time period | ||
6. | youth (om egenskap) the freshness and vitality characteristic of a young person | ||
Ord med samme betydning (synonymer) | juvenility, youthfulness | ||
Mindre spesifikke uttrykk | youngness | ||