Engelsk substantiv: settler |
1. | settler (om person) a person who settles in a new colony or moves into new country |
|
| Ord med samme betydning (synonymer) | colonist |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | migrant, migrator |
|
| Mere spesifikke uttrykk | homesteader, nester, Pilgrim, Pilgrim Father, pioneer, sourdough, squatter |
|
| Eksempler på mere spesifikke uttrykk | Anne Hutchinson, Edward Winslow, Endecott, Endicott, Hutchinson, John Endecott, John Endicott, Miles Standish, Minnewit, Minuit, Myles Standish, Peter Minnewit, Peter Minuit, Roger Williams, Standish, Williams, Winslow |
|
2. | settler (om person) a negotiator who settles disputes |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | negotiant, negotiator, treater |
|
3. | settler (om person) a clerk in a betting shop who calculates the winnings |
|
| Mindre spesifikke uttrykk | clerk |
|
| Overordnet region | Britain, Great Britain, U.K., UK, United Kingdom, United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland |
|